Innspirasjon for perioden
Arrangørene er forsiktige med bruk av litteratur etter 1814. Årsaken til
det er at akkurat i denne perioden skjer det en endring i litteraturens
fokus og målsettinger. 1700 tallets litteratur et opptatt av
samfunnsspørsmål, som fattigdommens problemer og hvordan de kan løses,
behovet for utdanning, og tidvis også kvinnenes posisjon i samfunnet.
Litteraturen er samfunnskritisk, og ofte skrevet som satirer eller komedier
slik som Holbergs Den Stundesløse eller Molliers ”Tartüff”.
Opplysningstidens idealer om at det finnes en rasjonell forklaring på ting
(Gud kan være en rasjonell forklaring) var viktig. Man skulle gi nøyaktige
beskrivelser og tilnærme seg verden vitenskaplig, uten å la seg påvirke av
følelser. Derfor er også mye av litteraturen i form av utredninger om ulike
fenomen, være det seg mysostens og myrmalmens fremstilling slik Ole
Evenstad i Stor-Elvdal vant to nasjonale priser for, eller i form av
patentbeskriveler eller planer for landets industrielle utvikling.
I 1800tallets litteratur har nasjonalismen fått stor innflytelse i
Europeisk litteratur. Det blir viktig å bygge opp under følelser som kan
skape tilknytning til nasjonen. Slik får man litteratur som fokuserer på
ting borgere kunne være stolte av, som storslått natur og staute bønder som
trosser motbør. Dette er ikke tendenser du finner i 1700 tallets samfunn,
det er ikke rasjonelt.
Arrangørene tror derfor at en selektiv og bevist lesning av de to
periodenes litteratur er en løsning. 1700 tallets litteratur for å forstå
hva mennesker var opptatt av på 1700 tallet, og 1800 tallets litteratur,
fordi vi byfolk ikke vet hvordan det er å leve i pakt med naturen. Filmer
og nyere tids forfattere kan også godt brukes som innspirasjon, men husk;
vær kritisk, og ha alltid i bakhodet at forfatteren vil uttrykke noe med
det han skriver.
|
BØKER:
|
| Holberg: |
Den Stundesløse, Erasmus Montanus og Jeppe på Bjerget |
|
|
| Dumas: |
Tre Musketerer |
|
Man må huske at dette er satt i adelsmiljø i Frankrike, og skrevet i første del av 1800, så man kan ikke overføre ting ukritisk
|
|
|
| Daniel Dafoe: | Robinson Crusoe, Moll Flanders, Roxana, Catalina og reisebeskrivelsen hans fra turene i England. |
|
Dafoe skriver på slutten av 1600/begynnelsen av 1700 og om Engelske forhold, men samfunnsbeskrivelsene er nok oftere lettere å overføre til Norske forhold, enn f.eks. Dumas. Strålende lesning, som både gir et godt bilde av kvinneskildringer i
perioden, samt har opplysningstidens fokus på samfunnsproblemer. I tillegg
er de godt skrevet og spennende lesning.
|
|
|
| Jane Austen: | Emma, Pride and Predudice, Sense and sensibility |
|
Satt i et litt annerledes miljø enn laiven, men følg med på beskrivelsen av lokalsamfunn og du vil finne noe universelt, over tid og rom
|
|
|
| Johan Falkberget: | Christianus Sextus |
|
satt i gruvesamfunnet på Røros på starten av 1700. Han har gjort bra bakgrunnsarbeid. Boken er skrevet på 1930 tallet, og reflekterer mye av Falkbergets holdninger og erfaringer i denne perioden med dyrtid.
|
|
|
| Dagfinn Grønnoset: | Anna fra Ødemarken |
|
|
| Peter Dass |
|
|
| Johan Herman Wessel |
|
|